I denne artikkelen er det bilder av dissekering av gris i forbindelse med videreutdanning av klinisk kompetanse hos helsefagarbeidere.
Økt klinisk kompetanse hos helsefagarbeideren
Helsefagarbeidere får flere avanserte oppgaver i takt med oppgavedelingen i helsesektoren. Økt kompetanse gjør at de lettere kan avlaste sykepleiere i hverdagen. Bedre oppgavedeling i helse- og omsorgstjenesten er et viktig steg for å oppnå bærekraftige tjenester. Fagskolen Innlandet har på bakgrunn av dette utviklet et nytt studie for å øke den kliniske kompetansen hos helsefagarbeidere.
Attraktivt utdanningstilbud på Terningen Arena i Elverum
Helsefagarbeideren er en viktig del av løsningen når vi skal utvikle fremtidens helsetjenester. For å imøtekomme behovene i både kommuner og sykehus, trenger vi å styrke fagarbeidernes rolle og kompetanse. Det har nå Fagskolen Innlandet gjort noe med, og tilbyr en splitter ny utdanning i klinisk helsefagarbeid ved flere studiesteder i regionen. Den nye utdanningen startet opp høsten 2024, og til sammen er det over 100 studenter som tar spesialisering i klinisk helsefagarbeid. Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to år, og tilbys på Gjøvik, Tynset, Kongsvinger og Elverum. Studiet har blitt utviklet i samarbeid mellom flere av partnerne i Helseinn, og er basert på behov som ble hentet inn fra kommunene i nettverket.
Økt kompetanse gir tryggere arbeidshverdag
Studentene er nå godt i gang med sin 3. samling. De fysiske samlingene har stort fokus på simuleringsbasert trening, blant annet innen ulike medisinske prosedyrer, og vil gi instruktør- og veiledningskompetanse slik at studentene styrker sin kompetanse innen anatomi, fysiologi, sykdomslære, observasjoner og vurderinger.
Mari Prøitz Hornseth er en av de 15 studentene som deltar på samlingen hvor de skal lære om anatomi, og på pulten foran henne i klasserom 9 på Terningen Arena ligger det et grisehjerte. Ved siden av hjertet ligger det et par lunger. Sammen med sin makker Andrea Kroken skjærer de forsiktige snitt i hjertet og sammenligner med en anatomisk plansje som står lent opp mot veggen.
Dette er en relevant og givende utdanning som vi kan ta med oss for å gi økt helhetlig forståelse i vårt daglige arbeid, forteller de.
Studiet består av seks emner i tillegg til hospitering og hovedprosjekt for studentene som tar spesialisering innen klinisk helsefagarbeid . Følgende emner inngår i studiet:
- Anatomi, fysiologi og sykdomslære
- Klinisk observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse
- Medisinske prosedyrer
- Medikamenthåndtering, dokumentasjon og hjemmeoppfølging
- Instruktør- og veiledningskompetanse
- Hovedprosjekt
På et annet bord sitter Britt Løvlien, Hjemmebaserte tjenester i Løten, Heidi Nikoline Løvås, tilrettelagte tjenester Stange kommune og Laila Ludvigsen, Løten Helsetun, som alle er studenter i Spesialisering innen Klinisk helsefag.
De trekker fram at det er viktig at studiet er så praktisk rettet, og at det er viktig at det finnes en slik videreutdanning for helsefagarbeidere. Studiet har gitt dem en bedre forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis og økt kompetanse gjør dem tryggere i arbeidshverdagen.
Gjennom studiet lærer studentene om kommunikasjon med bruker, pårørende og kollegaer på tvers av yrkesretninger, og de diskuterer brukermedvirkning og etikk.
Ansatte i helse- og omsorgstjenester møter stadig sykere pasienter og beboere, og arbeidsoppgavene endrer seg raskt.
Ved å øke den somatiske kompetansen kan helsefagarbeideren raskt tilpasse seg nye og endrede arbeidsoppgaver, samtidig som krav til pasientsikkerhet og effektivitet blir ivaretatt.
Dette vil gi samfunnet muligheter til å omorganisere arbeidsoppgaver for å ivareta en bærekraftig helsetjeneste.
Økt kompetanse for å imøtekomme fremtidens helsetjeneste
– Vi er svært glade for at Klinisk Helsefagarbeid og Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid har startet opp på Elverum. Vår region trenger kompetanse på fagskolenivå for å imøtekomme den stadig økende kompleksiteten vi står overfor i helsetjenesten, sier Sissel Paulsen Sundeng som er prosjektleder for Fagskoleutdanning i Sør-Østerdal.
Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen, Hedmark fylkeskraft og SØIPR med mål om å få fagskoleutdanning, regularitet i utdanningen og en fast node i Sør-Østerdalsregionen. Prosjektet har en egen helsesatsning, og samarbeider tett med Fagskolen Innlandet.
