Veien bort fra «gullmedaljen» i sykefravær: krever systemreform og tidlig innsats

Raskt tilbake til arbeid – har vi råd til å la være?

Konferansen 20. november satte søkelys på Norges største samfunnsutfordring: et historisk høyt sykefravær og utenforskap. Løsningen? Vi trenger et paradigmeskifte fra diagnosefokus til arbeidsorientering, samarbeid og bedre koordinering.

I en tid der utgiftsveksten truer med å overstige inntektsveksten, og eldrebølgen krever et enormt behov for arbeidskraft (Innlandet alene trenger 9500 flere i helse og omsorg innen 2050!), ble utfordringene med høyt sykefravær og utenforskap satt på dagsordenen. Konferansens overhengende spørsmål var krystallklart: har vi råd til å la være å få folk raskt tilbake i arbeid?

Fra diagnosefokus til arbeidsorientering

Ifølge stortingsrepresentant Anna Molberg (H) fra Arbeids- og sosialkomiteen er sykfraværet i Norge nå på sitt høyeste nivå de siste 15 årene, og rundt 700.000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeid eller utdanning.
I konferansens åpningsinnlegg pekte Molberg på behovet for et radikalt systemskifte, særlig i NAV. Mange mennesker opplever at de blir “parkert i passivitet” eller havner i et “diagnosejag som sikrer deg varig utenforskap”.

Vi må spørre – hva kan du bidra med?

– Anna Molberg

Molberg fremhevet også Høyre sitt forslag om en kommisjon for å utrede sykefraværet. Fokus må flyttes fra å sette en diagnose til å se helsehjelp og arbeid mer i sammenheng. Dette krever at vi tør å være systemkritiske, både til Helseforetaksmodellen og til om NAV er for stort, komplisert og utilgjengelig for brukerne. Molberg understreker at det er avgjørende at vi finner årsakene til det høye sykefraværet, og deretter kan vi utforme treffsikre løsninger for å få folk tilbake i jobb.

Den rosa elefanten i rommet

Konferansen inkluderte også debatten om den vanskeligste politiske diskusjonen: sykelønnsordningen.

Molberg refererte til OECD, som har pekt på at de norske ordningene kan gi insentiver som bidrar til økt sykefravær. Til tross for at sykelønn er et viktig velferdsgode, mener flere at endringer må vurderes. Et av forslagene er gradert sykemelding som norm, samt vurderinger om et økt ansvar hos arbeidsgivere ved langtidssykemelding.

Lønnsomheten i tidlig innsats: samfunnsperspektivet vinner

Professor Lene Aasdahl fra NTNU presenterte forskning som understreker effekten av arbeidsrettet rehabilitering. En studie viste at rehabilitering med jobbfokus førte til 1,5 måned raskere retur til arbeid sammenlignet med poliklinisk behandling over ett år.

Aasdahl pekte også på et stort paradoks i dagens system: helsetjenesteperspektivet mot samfunnsperspektivet.

Budskapet er at selv om lengre, arbeidsrettede behandlinger er dyre der og da, er kostnaden ved tapt produktivitet langt større. Hver dag med sykefravær koster.

Utfordringer og muligheter fra statistikksjef i NAV

Ulf Andersen er statistikksjef i NAV, og brukte statistikk til å understreke hvor kritisk situasjonen er – men også hvor store muligheter som ligger i å inkludere flere.

Det store utenforskapet

Andersen fremhevet den store gruppen i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, og påpekte at utenforskapet i Innlandet alene utgjør 22%.

Høyt sykefravær er en direkte årsak som ofte leder til uføretrygd og varig utenforskap, og en svært bekymringsfull statistikk er at nesten halvparten av de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) ender opp med uføretrygd.

Statistikksjefen i NAV stilte det retoriske spørsmålet om hvordan vi kan få ned antallet uføretrygdede, og fulgte det opp med at svaret ligger i å få ned sykefraværet og dermed redusere overgangen fra sykdom til permanent utenforskap.

Eldrebølgen og arbeidskraftbehovet, arbeidskraftreserven må mobiliseres

Det er en direkte linje mellom utenforskapet og den kommende eldrebølgen, og den demografiske utviklingen utløser dermed et stort behov for arbeidskraft, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Dette understreker at å få folk tilbake i arbeid ikke bare handler om individets helse og økonomi, men om samfunnets bærekraft og evne til å levere velferdstjenester i fremtiden, fortalte Andersen.

Andersen understreket at det er et stort potensial i å mobilisere arbeidskraftreserven, og konkluderte med at det er essensielt å ikke parkere mennesker i passivitet. Å få flere inn i arbeid er en av de aller største samfunnsutfordringene Norge står overfor.

Sømløse overganger og forløpskoordinatoren

Også fastlege og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi fremhevet at tidlig innsats er det viktigste vi gjør for å skape sømløse overganger fra sykdom til arbeid. Rashidi startet med å peke på at den som sykmelder ofte er den første som må tenke på returen til arbeid. Som fastlege ser han utfordringene med at helsehjelp og arbeid ofte behandles i siloer. Han fremhevet at sykdom ikke alltid er noe veldig konkret, og at pasienter ofte møter et vell av forventninger og krav knyttet til sykmeldingen.

Han etterlyste bedre tverrfaglig samarbeid, men understrekte at det er mer enn bare systemer – møtet med pasienten må også endres. Pasienten som står i en sårbar situasjon med sammensatte utfordringer trenger at hjelpeapparatet tilbyr tre essensielle elementer for å skape en bærekraftig retur til arbeid:

Perspektiv. Vi må hjelpe pasienten med å se fremover og «få mest mulig ut av helsa di», heller enn å kun fokusere på begrensninger og diagnose.

Aksept. Pasientens situasjon og smerte skal anerkjennes, uten å nødvendigvis gi full sykmelding som en varig løsning.

Trygghet. Skap en forutsigbar prosess der pasienten føler seg trygg på at systemet støtter returen til arbeid, for eksempel gjennom en forløpskoordinator.

Rashidis innlegg posisjonerte seg dermed som en viktig brobygger som forbinder den rent medisinske vurderingen med de økonomiske og samfunnsmessige kravene om arbeidsinkludering.

En nøkkelrolle i dette arbeidet er forløpskoordinatoren.

Ida Weydahl fra Sykehuset Innlandet delte erfaringer fra arbeidet med personer med ervervet hodeskade, der koordinatorrollen er en grunnmur i det tverrfaglige teamet.

Koordinatoren:

Skaper en god og trygg relasjon til pasienten.

Sikrer trygghet i samarbeidet mellom arbeidsgiver, fastlege, NAV og behandlere.

Kombinerer kunnskap om helse og arbeid.

Å navigere i systemjungelen

Personer som blir langvarig syke eller skadet havner ofte i et krevende skjæringspunkt mellom ulike systemer: helsevesenet, NAV (folketrygd/trygderett), og forsikringsselskaper (erstatningsrett).

Noen ganger ender advokater opp som forløpskoordinator, og Trond Wehn fra advokatfirmaet Ness Lundin var tydelig på at dette må unngås. Wehns innlegg, Advokaten som forløpskoordinator, var en retorisk utfordring hvor han belyste et kritisk aspekt ved utenforskap og rehabilitering: den juridiske kompleksiteten og kampen for rettigheter.

Wehn påpekte at det er et stort gap mellom det å ha en rettighet på papiret, og det å faktisk få det på plass i praksis. Prosessen er ofte lang og utmattende, noe som direkte vanskeliggjør veien tilbake til arbeid.

Videre understreket Wehn at klientene hans ofte trenger bistand som strekker seg langt utover det rent juridiske. De trenger hjelp til å få ting på stell og orden på hele livet, ikke bare en økonomisk erstatning.

Advokaten som siste utvei

Wehns tilstedeværelse illustrerte den totale systemsvikten som oppstår når mangel på tidlig koordinering tvinger folk inn i en juridisk krangel. Når et individ havner hos en personskadeadvokat, har saken gjerne allerede eskalert og blitt kompleks, noe som betyr at rehabiliteringen og arbeidsinkluderingen har feilet i en tidlig fase. Han konkluderte med et sterkt budskap:

– Vi trenger at noen andre enn advokaten er forløpskoordinatoren!

Dette budskapet underbygger nok en gang behovet for en trygg, nøytral og ikke-juridisk koordinator som kan sikre sømløse overganger og hindre at den skadelidte blir en kasteball i systemet. Hvis en forløpskoordinator kommer inn tidlig, kan advokaten unngås, og fokus kan holdes på arbeid og helse, fremfor på strid og erstatning.

Wehns innlegg viste hvor dyrt og ineffektivt det er å la mangel på koordinering føre til juridisk konflikt, og understreket dermed viktigheten av tidlig og tverrfaglig innsats som en forebyggende strategi.

Brukerperspektivet og systemets hull

Behovet for koordinering ble tydeliggjort da Per Inge Engstad fra Hernes institutt inntok gulvet sammen med en brukerrepresentant. Den rørende samtalen understreket at mange må hjelpe til for at veien tilbake til arbeid blir så raskt som mulig.

Per Oretorp fra Personskadeforbundet rettet søkelyset mot den skadde personens utgangspunkt og den enorme byrden som legges på den enkelte når de skal navigere i systemet etter en personskade.

Hovedutfordringen Oretorp identifiserte var personskadens kompleksitet kombinert med et ugjennomtrengelig system. Han stilte spørsmålet: «Skal vi forvente at den skadde finner ut av dette selv?»

Dette understreker ytterligere behovet for en støttefunksjon som kan ta ansvaret for å skape oversikt og trygghet, slik at den skadde kan fokusere på rehabilitering.

Inkonsistente kommunale tilbud

Oretorp påpekte en nasjonal systemsvikt i de lokale oppfølgingene, og det er at rehabiliteringstilbudet i kommunen er preget av stor ulikhet fra kommune til kommune. Han adresserte også problemet med at ansvaret for rehabiliteringen overføres til kommunene uten at nødvendige ressurser følger med. Dette fører til et lappeteppe av tilbud og en uforutsigbarhet som motarbeider rask og bærekraftig retur til arbeid.

Koordineringsrollen var også tema fra Oretorp, og undret om forløpskoordinator primært skal være diagnosebasert (knyttet til spesifikke skader) eller behovsbasert (knyttet til individets totale behov for systemhjelp). Uansett modell, var Oretorp tydelig på at den må være der for å hindre at folk blir stående alene.

Arbeid som medisin og arbeidsgiverens ansvar

Å bli «helt frisk først» – en myte?

Danielle Wright, psykologspesialist fra Diakonhjemmet sykehus, har solid erfaring i jobbfokusert terapi ved psykiske lidelser. Hennes innlegg om å kvitte oss med gullmedaljen i psykefravær understrekte hvor kritisk det er å investere i en helhetlig rehabiliteringsprosess – både for bedriftens bunnlinje og den ansattes helse. Psykisk helse og rus er de lidelsene som koster Norge mest, og det er viktig med tidlig intervensjon og rask hjelp for disse gruppene.

Behandlingen må ta tak i både de psykiske utfordringene og de arbeidsrelaterte problemstillingene, og forskning viser at jobbfokusert terapi raskt kan få ansatte med angst/depresjon tilbake i jobb. Motpolen er langvarig sykmelding, som skaper nye barrierer for retur til jobb. Gradert sykmelding er som regel bedre enn full sykmelding, og Wright pekte til at jobb er helsefremmende – men også støtte og kommunikasjon fra arbeidsgiver er avgjørende. Som et samfunn kan vi ikke la verdifull kompetanse falle ut av arbeidslivet

Arbeid er medisin – tiltak hos ordinær arbeidsgiver under helhetlig rehabilitering

Irene Stengrundet fra Tepas Kompetanse delte erfaringer fra den praktiske gjennomføringen av arbeidsrettet rehabilitering. Hennes kjernebudskap utfordrer den tradisjonelle tankegangen om når arbeid skal inn i rehabiliteringsløpet.

Stengrundet slo fast at arbeid er medisin. Arbeidsrettede tiltak ikke bare skal være et mål som nås etter endt behandling, men at de skal integreres som en viktig del av selve behandlingsprosessen. Dette sikrer at rehabiliteringsarbeidet blir relevant og forankret i den virkelige arbeidshverdagen.

Et sentralt hinder Stengrundet adresserte var forventningen som ofte møter arbeidstakere når de returnerer: kravet om full gass umiddelbart. Systemet og arbeidsgiverne må finne bedre måter å håndtere en tilpasset og gradvis tilbakevending på. Dette krever fleksibilitet, tilrettelegging og forståelse fra den ordinære arbeidsgiveren, og ikke minst behovet for rause arbeidsgivere som vil ha dem.

Arbeidsorientering, koordinering, arbeidsgiveransvar og systemreform

Komplekse utfordringer krever sammensatte og samtidige løsninger. Det viktigste for å få folk tilbake i jobb er koordinering mellom fastlege, spesialist, arbeidsplass og velferdssystemet, der arbeidsdimensjonen er med i hele prosessen. Målet er å skape forutsigbarhet og jobbe seg tilbake i arbeidslivet som en del av rehabiliteringen, og dermed hindre at mennesker blir kasteballer i systemet.

Konferansen ble arrangert av Tepas Kompetanse, Hernes Institutt, INN, Personskadeforbundet, Advokatfirmaet Ness Lundin, Helseinn og NAV Elverum.

Alle bilder kan brukes fritt mot kreditering: Helseinn/Nina Knutsen.