Digitalt innenforskap med teknologi
Vi står overfor en spennende tid hvor innovasjon og inkludering går hånd i hånd. Nyskapende teknologi åpner dørene til en verden full av muligheter for barn, unge og voksne med funksjonsvariasjoner. Denne teknologien gir ikke bare økt egenmestring, men også en forbedret livskvalitet som tidligere var utenfor rekkevidde. Selv om vi har kommet langt gjenstår det mye arbeid for å sikre at hver eneste person får tilgang til den helseteknologien de trenger.
- 21. mars arrangerte Helseinn, Norway Health Tech, Innlandet fylkeskommune og NAV hjelpemiddelsentral et seminar om digitale hjelpemidler til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser på Terningen Arena i Elverum
- Lovverk og finansieringsmodeller gir en situasjon hvor de som jobber i det offentlige tjenesteapparatet er usikre på hva de kan ta i bruk av digitale hjelpemidler
- Ergoterapeut i Trysil kommune, Ine Holt, gir et brukerperspektiv sammen med teknologioptimist Jone Storsnes som opplever økt selvstendighet, mestring og kvalitet i hverdagen
- Statssekretæren i Kultur- og likestillingsdepartementet, Even Aleksander Hagen, forteller at Regjeringen er opptatt av hvordan digitale verktøy kan bidra til økt grad av inkludering for denne brukergruppen
- Else Kristin Tobiassen fra KS er bekymret for at forhastede forbud om mobilfrie skoler kan gi en negativ effekt for mennesker med behov for teknologiske hjelpemidler for økt egenmestring
Nesten 200 deltakere fra ulike sektorer, inkludert fagpersoner, ledere, politikere, forskere, studenter og helseteknologiselskaper, samlet seg for en spennende konferanse om hvordan digitale løsninger kan styrke trygghet, mestring, selvstendighet og deltakelse for mennesker med funksjonsvariasjoner.
Ingrid Busterud, daglig leder i Helseinn, ønsket alle velkommen og markerte samtidig verdensdagen for Downs syndrom i kledd rockesokker. Hun pekte på den voksende digitaliseringen i samfunnet og hvordan dette åpner dører for økt selvstendighet og hjemmebasert omsorg for den nye generasjonen som er mer vant til, og samtidig forventer mer av, digitale tjenester.
Statssekretær Even Aleksander Hagen fra Kultur- og likestillingsdepartementet åpnet konferansen og understrekte regjeringens forpliktelse til et inkluderende samfunn som gir plass til alle.
Digitale løsninger kan åpne en ny verden for mange mennesker, og bidra til økt deltakelse og like muligheter. Det var nyttig å høre historier fra mennesker som kjenner på dette i hverdagen. Hvis vi forvalter ny teknologi klokt er dette virkelig en døråpner til et mer inkluderende samfunn.
- Even Aleksander Hagen
Teknologi er gøy
Dagens høydepunkt for de fleste var nok da Jone Storsnes sammen med ergoterapeut Ine Holt entret scenen.
Jone er 24 år og jobber på kinoen i Trysil. Da familien flyttet fra Oslo til Trysil i 2020 fikk han sin egen leilighet som de rev ned til skjelettet, slik at de kunne lage et hjem tilpasset hans behov med spesielt fokus på teknologi. Ved bruk av stemmestyrt smarthjem-teknologi kan han blant annet enkelt skru av og på alle lys selv, og slipper derfor at hjemmetjeneste må innom for å bistå med ting som han selv klarer med teknologisk tilpassing. Sammen med pappaen sin har Jone det artig med teknologi, men han ønsker fortsatt større muligheter. Han syns det er fint å kunne være mer selvstendig. Men trekker også frem at det er meningsfullt å ha assistenten sin fordi de finner på mye kjekt, slik som å klatre eller å dra på konserter.
Evnen til å mestre egen hverdag betyr mye for Jone, og forteller at noe av det som er viktig for han er å klare det jeg klarer selv, jeg ønsker ikke at noen skal gjøre alt for meg. Derfor er han også aktiv bidragsyter inn i prosjektet “Alle skal med – Velferdsteknologi for barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser”.
Ine Holt forteller at de som tjenesteutøver må holde seg oppdatert, og at kommunens tjenester må tilpasses slik at systemer kan snakke godt sammen. Videre sier hun at teknologi er for mange skummelt og blir dermed ikke tatt i bruk. Når det er tatt i bruk og man får erfaring, blir det ufarliggjort, og man ser potensialet. Etter en stund kan man ikke forstå hvordan man klarte seg uten.
Brukerne opplever økt selvstendighet, mestring og kvalitet på tjenesten. En behovskartlegging skal alltid utføres med den enkelte tjenestemottaker, og vi spør alltid; hva er viktig for deg? Hva er mulighetsrommet for å se behovet hos den enkelte fremfor tjenestens gamle vaner? Nettopp derfor er det viktig å samles slik som på denne konferansen for å belyse en ny generasjon sin hverdag og muligheter.
Muligheter og utfordringer
Else Kristin Tobiassen har tidligere jobbet som rektor i flere år og har selv erfart hvor viktig teknologi er for egenmestring og funksjon for elever. I dag er hun rådgiver for KS og jobber tett med nasjonalt program for VFT til barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.
Tobiassen har selv erfart hvordan elever blir mer selvstendige når de kan ha viktige hjelpemidler på mobilen tilpasset sine utfordringer og diagnoser. Selvfølelsen til brukergruppen øker betraktelig da de kan føle seg mindre verdt og umyndiggjort med en assistent hengende etter de, når de faktisk kan klare det selv med teknologiske hjelpemidler. Tross fordelene med mobilfrie skoler må vi fortsatt gjøre en grundig jobb med regelverk knyttet til mobilforbud med tydelige retningslinjer og mulighetsrom for mennesker som trenger mobilen som et verktøy for selvstendighet.
Dansegulv for næringslivet
Rett før pause fikk utstillere anledning til å pitche sine løsninger i regi av Kari Anne Dehli som er senior prosjektleder i Norway Health Tech og jobber særlig med offentlig-privat samarbeid. Pausen var ellers lagt opp slik at man kunne gå rundt på stands for å se og prøve de ulike løsningene fra næringslivaktører innen helseteknologi. Her fikk vi se mange spennende løsninger, alt fra inkontinensprodukter til sansestimulerende verktøy og kommunikasjonsverktøy.
Politikere kommer og går, byråkratiet består
Jone Storsnes sin hverdag er inspirerende. Takket være eget initiativ og løsningsorienterte pårørende har de sammen med kommunen tilrettelagt for mestring i egen hverdag. Stikkordet er likevel egeninnsats.
I en jungel av paragrafer og lovverk er faren stor for å gå seg både bort og i sirkel. Ikke bare for tjenestegivere, men også mottakere med sine pårørende. Mange erfarer at digitale løsninger utfordrer lovverket.
Tor Sætrang, nettverkskoordinator for velferdsteknologi i Innlandet, retter med dagens siste innlegg fokus på juridiske og etiske dilemmaer. Med lang fartstid mener han at kompleksiteten har vokst ut av håndterbare proporsjoner når vi må navigere mellom utdaterte lovverk, GDPR, finansiering, forvaltningsorganer, rettigheter og kultur.
Vi har en definisjon av begrepet «tvang» som strider med alminnelig rettsfølelse, og medfører tid- og arbeidskrevende prosesser for å få gjennomført tiltak som opplagt er til det beste for brukerne.
Dagens situasjon er at de som jobber i det offentlige tjenesteapparatet er usikre på hva de kan ta i bruk av digitale hjelpemidler. Dette har ført til at en kvier seg for å ta i bruk digitale verktøy som åpenbart vil gi denne gruppen økt egenmestring, selvstendighet og et mer verdig liv, forteller Sætrang.
– Vi er nødt til å snakke mer sammen, og bli et vi, med et lovverk som klarer å holde tritt med den teknologiske utviklingen og de kommende generasjonenes krav, avslutter Sætrang.
En viktig dag
Ingrid Busterud i Helseinn understreker betydningen av slike møteplasser for å fremme inkludering og samarbeid på tvers av sektorer, og gir uttrykk for glede over regjeringens interesse, representert ved statssekretær Even Aleksander Hagen.
– Med støtte fra Innovasjon Norge gjennom prosjektet NH2 Helse blir slike viktige møteplasser muliggjort, og det legges grunnlag for økt samarbeid og innovasjon innen helsefeltet. Den enorme deltakelsen og engasjementet på konferansen vitner om et sterkt behov for å fortsette å utforske og implementere digitale løsninger som kan berike livene til mennesker med funksjonsnedsettelser, forteller Busterud.
