Helsearkivregisteret er et nasjonalt helseregister med bred tilnærming til forskning. Norsk helsearkiv utvikler aktivt metoder for å tilby forskere relevante data, og som en del av Helseanalyseplattformen vil Norsk helsearkiv også supplere de øvrige helseregistrene og bidra til bedre folkehelse i Norge.
Norsk helsearkiv skal bli et anerkjent nasjonalt helseregister og bidra til ny kunnskap og bedre folkehelse. Arkivet skal være ledende i langtidsbevaring av helsedata og tilgjengeliggjøre helseopplysninger om avdøde pasienter i Norge til forskere og pårørende, i samsvar med krav om taushetsplikt. Helsearkivregisteret vil bestå av materiale som har vært levert til Norsk helsearkiv; enten fysiske pasientjournaler som blir digitaliserte eller nyere, elektroniske pasientjournaler.
Ved Sykehusreformen 2002 kom arkivloven til anvendelse for offentlig virksomheter i spesialisthelsetjenesten. Dette førte til et behov for å utrede spesialisthelsetjenestens avleveringsplikt etter arkivloven.
Ved kongelig resolusjon 3. desember 2004 ble det oppnevnt et utvalg som fikk i oppgave å vurdere en fremtidig depotordning for alt bevaringsverdig arkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten. Helsearkivutvalget overleverte sin utredning NOU 2006: 5, Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene til Helse- og omsorgsdepartementet 3. april 2006. Utvalget foreslo å opprette Norsk helsearkiv som en nasjonal depotordning som skal ta imot helsearkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten etter at materialet har vært gjort til gjenstand for kassasjon etter regler foreslått av utvalget.
Ved behandlingen av statsbudsjettet i 2009, besluttet Regjeringen å opprette et Norsk helsearkiv. Helsearkivet skulle ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra helseforetakene, og forvalte disse for bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål. Det ble også besluttet at helsearkivet skulle organiseres i Arkivverket og lokaliseres på Tynset.
